Dagens bilde

Bildet jeg har valgt er dette: http://www.worldpressphoto.org/index.php?option=com_photogallery&task=view&id=2058&Itemid=292&bandwidth=high (Får ikke lastet opp bildet, grunnet copy right)

Dette bildet har vunnet en pris på World press Photo 2011. Fått andre plass i en kategori kalt "Contemporary Issues". Bildet er av en liten jente fra Vietnam, som ligner alle andre jenter på hennes alder. Bare at hun har en misdannelse i ansiktet. Det er kalt Agent Orange disabilities. Hun er en av de rammede fra USAs kjemiske våpen under Vietnamkrigen. 

Det er et utrolig sterkt bilde. Jenta er utrolig søt, hun har en vakker kjole på seg, perlesmykker og ligner alle andre jenter på hennes alder. Jentas gule kjole skiller seg ut i bildet, det er det eneste som er varmt i bildet. På grunn av skyggene i bildet ser det ut som om hun er fengslet eller lignende, noe som gjør bildet trist. Jenta ser også trist ut, man kan se det i øynene hennes. Jeg syntes det er et utrolig godt bildet for å vise fram budskapet. Man får sympati med jenta og skjønner at det er utrolig urettferdig at en helt uskyldig person skal bli rammet av noe slikt. 

Ekskursjon til NRK

01.12.10 var jeg og 26 av de andre i medieklassen i Oslo på ekskursjon. Dagen startet 07.50, da toget gikk fra Kongsberg stasjon. Tre av elevene i klassen klarte å miste toget, fordi de surret med å bestille billetter på forhånd. De måtte ta et tog senere. Halvannen time senere ankom vi Oslo S. Vi skulle egentlig ta t-banen fra Oslo S til Majorstuen, men siden det var noen problemer måtte vi gå til stortinget og ta trikket derfra i stede.

Fra trikken gikk vi opp til NRK-huset. Ett ord, KALDT. Først besøkte vi NRK-opplevelser, der så vi på film, prøvde oss som nyhetsopplesere, vær-damer, kommentatorer og så på NRK-super. Så fikk vi en omvisning på hos NRK av Bjørn Erik Voll, der så vi først at de spilte inn en nyhetssending. Vi så alt som skjedde bak kameraet, det skjedde en del tekniske feil under denne nyhetssendingen, så det var ganske interessant å se hvordan de håndterte dette og hvordan de kommuniserte med hverandre og nyhetsoppleseren foran kamera. Vi så også alle som satt bak hver sin data og jobbet med stoff til både nyheter på tv og til radio. Deretter ble klassen delt i to og fikk omvisning både i radioavdelingen og TV-avdelingen. Guiden fortalte oss om alt fra ting som skjedde under 2. verdenskrig til hvordan ting ble gjort nå. Vi fikk også sett forskjellige studioer, for eksempel der nytt på nytt blir spilt inn.

Da klokken var rundt 14.30 fikk vi fritid helt fram til 17.45. De fleste samlet seg på McDonalds. Etter en liten stund gikk jeg, Karoline Sofie og Omer en tur ut. Vi så i butikker og lignende, men på grunn av kulda var det ganske ulevelig å gå ute, så vi havnet på McDonalds igjen før vi tuslet tilbake til NRK-huset. Kulda slo fortsatt inn. Vi måtte vente en god stund før vi alle vi som var seere ble ført ut og inn i en annen del av bygningen der sendingen skulle foregå. Vi ventet nok en stund. Vi han fra oss yttertøy, og fikk litt og drikke. Så ble vi sendt opp til studioet. Jeg satt sammen med Karoline og Omer. Vi satt nesten helt foran på midten, så kameraet var ofte plassert rett foran ansiktet mitt. Det var en del oppvarming og prating av en ganske artig fyr før showet startet. Programmet het litt av et liv. Det handler om norske kjendiser, og denne dagen var det den norsk regissøren Harald Zwart som var hoved besøkende.  Programmet var artig og man lærte en del. Når showet var over etter ett par timer, hadde vi kjempe dårlig tid, så vi løp som gale til trikken for så å løpe å rekke toget. Toget var litt forsinket så vi måtte vente en stund. Men rett før toget kom var det to av guttene som løp av gårde for å kjøpe noe å spise, så da var det nok et par som ikke rakk toget. Togturen hjem var ganske stille og kjedelig, i og med at det begynte å bli sent og det fleste var trøtte. Men alt i alt var turen kjempe vellykket og man lærer en del av hvordan tv-program settes opp. Dette er helt klart noe alle medie klasser burde få med seg. 

Nyhetsanalyse

• Hva særpreger de to nyhetssendingene i forhold til nyhetsinnslag, type innslag, stoffområder, geografisk sted og nyhetskriterier?

Nrk:

14 av 21 nyhetsinnslag var nasjonale, så der ligger vekten. Det er mest reportasje og intervju, men de har også ett par innslag. Stoffområdene er mye politikk, og sport i sporten, kriminalitet stikker også ut. Nrk har også enkelte innslag med kultur, for eksempel musikk. Konflikter og aktualitet er det mye av i kriteriene.

Tv2:

6 av 10 nyhetsinnslag er nasjonale. Tv2 som Nrk bruker reportasje og intervju, men kun de. Kriteriene er en del forskjellig, men en del dramatikk og nærhet. Stoffområdene er også spredt sport, politikk, ulykker og kriminalitet.

• Hva består likhetene og ulikhetene i TV 2 – nyhetene og Dagsrevyen?

Likhetene er at de bruker en like typer innslag, som reportasje og intervju. Begge har sporten skilt ut. Politikk, kriminalitet og ulykker er viktig hos begge kanalene. Begge har flest nasjonale innslag.

Nrk har fler innslag, men det har jo med at sendingen deres er lengre. Enkelte innslag hos Nrk er da også lengre. Nrk bruker også innslag i type nyhet. Man merker helt klart forskjellen fra Nrk og tv2. Tv2 har med de viktigste nyhetene men pluss disse som ikke er så viktige, de nasjonale som at vi går på rødt lys, nesten mer underholdning enn nyheter.

• Har dagens nyhetssendinger utviklet seg til ”infotainment” – en blanding av informasjon og underholdning?
  Nrk holder seg fortsatt ganske bra til informasjonen, men Tv2 har fler innslag der underholdning er hovedbudskapet. Dette er et fint eksempel. Jeg tror at nyhetsbildet blir bare mer og mer overfladisk, og at de virkelig viktige nyheten blir visket bort. 

Medievaner

Bruken av medier blir bare større og større i vår samfunn. De gamle mediene blir ikke brukt like mye lengre som de nye. Bruken av internett stiger for hvert år som går, og det samme med  pc bruk. Mens aviser, radio, ukeblader, tidsskrift og  tegneserier minsker. Fjernsyn, Plate/kassett/CD/MP3/lydfiler og bøker holder på cirka lik linje. Men fjernsynet kommer nok til å bli erstattet etter hvert med årene pga vi kan se alt på pc. Grunnen til at plate/kassett/CD/MP3/lydfiler holder seg på såpas lik linje er nok pga MP3 og lydfiler som man laster ned.

Tid bruk til massemedier i gjennomsnitt per dag, i 2009

Internett, 18 %

Fjernsyn, 37 %

Bøker, 4 %

Ukeblad, 1 %

VHS/DVD/harddisk- Avis, 6 %

Opptaker, 3 %

Tegneserieblad, 1 %

Plate/kassett/CD/MP3/lydfiler, 9 %

Tidsskrift, 1 %

Radio, 20 %

Hjemme-pc

 Mange nordmenn har nå en eller flere pc-er i hjemmet. 65 % av befolkningen i 2009 brukte en hjemme-pc i en gjennomsnittsdag. Det er en stor økning både fra i fjor og årene før. Dette er mer populært hos menn enn kvinner, men de største forskjellene går på alder. Økningen skjer også i alle aldere, spesielt eldre kvinner. Det er også større bruk av pc hos folk med høy utdanning, høy husholdningsinntekt, personer i akademiske yrker og bedriftsledere pluss elever og studenter. Det de fleste bruker hjemme-pc-en sin på er ting tilknyttet internett, hjelpemiddel til hjem og fritid, underholdning, dagligarbeid, skolearbeid/utdanning, spill og ting tilknyttet Cd-rom og DVD. Dette står i rekkefølge fra hva som blir brukt mest til minst.

Internett

Bruken av internett øker og øker. Tre av fire bruker internett i løpet av en dag i Norge. De største brukerne er unge og yngre voksne. Men bruker øker også blant eldre, særlig eldre kvinner. Internett  blir brukt i stor grad i forbindelse med utdanning. Man bruker internett til for eksempel. Sende/motta e-post, se på annonser, se film, TV, videoklipp, spille, annen underholdning, høre radio, lese nyheter, nettsamfunn, fakta/bakgrunnsstoff, info om arrangementer/restauranter osv. Bruke banktjenester/varekjøp osv. Det som er mest populært er sende/motta e-post, lese nyheter og nettsamfunn. Nettsamfunn er sterkt brukt av unge, men det er også en økning hos eldre, spesielt kvinner. Facebook og Twitter er de mest brukte nettsamfunnene. Vi har mange typer nettsamfunn. Twitter og Facebook er de største. Disse, særlig Facebook kan være et problem for studenter/videregående elever. De sitter på disse nettstedene i stede for å følge med i timen. Er det riktig at vi skal bruke så mye tid på dette?

Spill, tekst-tv og telefon

I en gjennomsnittsdag i 2009 var det 7 % av befolkningen som spilte TV-spill hjemme eller hos en annen. Det har vært en liten økning de siste årene men det er betydelig større bruk hos menn enn hos kvinner. De som er mest aktive er gutter i alderen 9 til 15 år. Det var til sammen 16% som spilte TV-spill og PC-spill (både installert og internett-spill) i løpet av en dag.

Private samtaler via telefon har økt kraftig de siste årene både ved bruk av mobil og fast telefon. Siden 1995 har prosenten på antall private samtaler per dag økt med nesten 10 %. Og siden 2000 har private mobil samtaler økt med over 40 % per dag. Andelen som har hatt en privat telefon samtale er litt høyere hos menn enn hos kvinner, men den største andelen er i alderen 16-24 år både hos kvinner og menn.

I en gjennomsnittsdag i 2009 sendte 64% en eller flere tekstmeldinger, det ble sendt i gjennomsnitt 4,7 per dag.  Aldersgruppen 16-19 år sendte i gjennomsnitt 12,3 om dagen. 94 % av kvinner mellom 16-24 år sendte en eller flere meldinger per dag.

Hos yngre voksne og personer med høy utdanning bruker internett på mobilen daglig. Andelen er dobbel så stor hos menn, og 7 % avbefolkningen bruker internett på mobilen hver dag. Dette er nok tall som kommer til å stige.

Tekst-tv økte fra midten av 1990-tallet til 2003, men siden da har tekst-tv hatt en nedgang og er nå på 25 % som er enda mindre enn hva det var på midten av 1990-tallet. Det er flest eldre menn som bruker dette mediet.

TV

TV har vært et stort media i vårt samfunn. Det har hatt stor oppgang i flere år, men nå de siste årene har tv tittingen sunket igjen. Det er flest eldre/pensjonerte og unge som ser på TV. Unge ser helst på musikk-kanaler og serier. 80 % av befolkningen så på tv hver dag i 2009, noe som er nesten likt som i 1991. Og i aldersgruppen 12-24 som har vært de mest aktive tv titterne sammen med de eldre er også på samme nivå som i 1991. Mellom disse årene har stigningen foregått fram til 2001, og da har det gått ned igjen.

Kino

Kino er et økende media i vårt samfunn. Det er flest unge som går på kino, selv om antallet er nå mindre enn hva det var for noen år siden. Det var 73 % av norgesbefolkning som var på kino i 2009.

Radio

Radio er et media som blir mindre og mindre viktig i vårt samfunn. Voksne er det som hører mest på radio, det var nesten 20% mer voksne som hørte på radio i 2009 enn unge i alderen 16-24.

Videobånd/DVD/harddiskopptaker

Dette blir mest brukt av unge enn, voksne. Dette er et media som har holdt seg ganske stabilt de siste årene, men har en liten økning. 13 % av Norgesbefolkning ser på DVD, video eller harddiskopptaker.

Plate, kassett, CD, MP3 og lydfiler

Bland unge lytter 8 av ti på en av disse musikk typene per dag. Siden 1991 var det vært en gradvis økning på dette av unge, men av hele Norgesbefolkning har det vært en minskning.

Bøker

Lesning har holdt seg ganske jevn de siste årene, men har hatt en økning. De ivrigste leserne er barn i alderen 9-15, etter det kommer de eldste og det synker og synker ned til ungdommen. Lesing har hatt en ned gang hos unge i alderen 16-24 , men en oppgang hos alle de andre. Kvinner leser mer enn menn.

Tegneserier

En minskede media i vårt samfunn, men det er de aller yngste som leser mest. Lesing av tegneserier synker jo eldre mann blir. Gutter er mer opptatt av dette enn jenter og Donald Duck er den største favoritten.

Aviser

Er et erstattet media i vårt samfunn. Det er flest eldre som leser aviser og det synker jo yngre man blir. 

Alle disse mediene som har nedgang blir erstattet av andre nye medier. TV holder ca lik linje, men kommer nok til å få større nedgang i de neste årene på grunn av internettet. På internett kan du nå se både underholdningsprogrammer og serier. Dette er da de som blir mest sett på, altså da av unge. De eldste/pensjonerte som også ser masse på TV, som ser mest på nyheter, og siden PC bruk også øker hos de eldre kan de nå lese de på nett. Kino er et stabilt media. Grunnen til at det ikke øker er på grunn av all nedlastning. Hvis ikke det hadde vært for nedlastning ville Kino vært enda mer attraktivt.

Radio blir bare mindre og mindre. Radio er for gammeldags for vårt samfunn og man kan få den informasjonen man får via radio på mye enklere vis nå. Aviser er et sterkt erstattet media. Nå leser veldig mange nyheter via internett, to av tre som bruker internett leser nyheter der. Mange er nå redd for at papiravisene vil bli erstattet med digitale aviser.

Unge er de som bruker disse digitale mediene mest. Og det øker og øker, og det kommer det til å fortsette med. Noen vil nok si at vi bruker for mye tid på dette, men det er en del av samfunnet nå. Man henger langt etter hvis man ikke bruker noen av de nye mediene. 

Smile

Medieblogg!